Dikt om diktere

SJELDEN FUGL

Emily Dickinson (1830-86)

Tusenfryd – bier –
Og den visse død.

Å fly med Emily
Over – havet selv –
Kunne jeg bare lette –
Med deg i kveld –

–

RUNE CHRISTIANSEN

En nattbordsfisk i sjelas skrot
synger sanger fra måneraketten.
Det er en følsom tid
i nattas bunnskrap
et eller annet sted i skumringen.
Skyene buldrer lummert
og kråkene roper sjøen hjem
hvor toget forlater havet
og motormelkeveien
er et skilpaddedøgn
unna.

–

KRISTOFER UPPDAL
(1878-1961)

Kristofer Uppdal.
“Ein imot alle
og alle imot meg.”

Jeg leser deg:
Et ansikt. Er en herja sjel.

En arbeidsmann.
Er en rallar. Ambisjonene.

Er en skaperkraft.
En kunstner. Men forlatt.

Er en sinnssyk.
“Heimlaus-Guden.”
Av motvind. Og sorg.

Er av kjærlighet.
Til livet. Og diktet.

Er en dikter.
Kristofer Uppdal!

–

BUSSEN I HALSEN

Gjennom byer, over landet,
under havet,
kjørte bussen gjennom søvnen
og stanset på månen,

Jeg har lest
Sigbjørn Obstfelder og Helge Torvund,
Tor Ulven og Pedro Carmona-Alvarez,

Jeg har lest
Nils-Øivind Haagensen og Gunvor Hofmo,
Henrik Ibsen og Triztán Vindtorn,

Jeg har lest
Jan Erik Vold og Gunnar Wærness,
Stein Mehren og Inger Elisabeth Hansen,

Jeg har lest
Kate Næss og Øystein Wingaard Wolf,
Kolbein Falkeid og Ellen Einan,

da torsken trakk i snora
og det lød et plopp
og to
og tre
og duppen tegnet ringer i sola,
torsken sprelte solbrent i buken
og stjal rattet til sjåføren,

Jeg har lest
Bertrand Besigye og Tone Hødnebø,
Bjørnstjerne Bjørnson og Arild Nyquist,

Jeg har lest
Helge Rykkja og Egil Skallagrimsson,
Rudolf Nilsen og Torild Wardenær,

Jeg har lest
Olav Nygard og Terje Dragseth,
Magli Elster og Einar Økland,

Jeg har lest
Lars Saabye Christensen og Arnold Eidslott,
Cathrine Grøndahl og Steinar Opstad,

da det lød et plopp
og to
og tre
og flyndra satt og fisket på taket,
sola satte fart mot Tønsberg
og torsken svingte rattet,

Jeg har lest
Torunn Borge og Arne Garborg,
Henrik Wergeland og Aslaug Vaa,

Jeg har lest
Johan Herman Wessel og Tove Lie,
Harald Sverdrup og Inger Hagerup,

Jeg har lest
Gro Dahle og Arild Stubhaug,
Bjørn Aamodt og Thomas Kingo,

Jeg har lest
Arnulf Øverland og Espen Stueland,
Rolf Jacobsen og Synne Lea,

da det lød et plopp
og to
og tre
og hodet skallet søvnen i ruta,
torsken satte bussen i halsen
og flyndra lå steindød
i postkassa pent innpakket
mellom børsnoteringene
i Aftenposten.

–

JOHAN HERMAN WESSEL
(1742-1785)

At Johan var ikke Herman,
og Wessel var ikke dikter,
det er for tiden hva jeg ikke vet
om Johan Herman Wessel

–

DIKTER ARILD

Arild Nyquist 1937-2004

Du levde her
(her er så mange elefanter …
ugler og kråker
og kelnere) det
leser jeg!
Men så kom en sorgmunter
jul igjen
du ut av eventyrhagen
nok måtte gå.

Da la du ned
din eplehøst, så
ble det ingen
(fiske)dikter Arild Sofasliter igjen.

Da blir det (med havets eplefred)
hverken knokler, en tann
(løvetann og løve tenner)
eller et skilt
med dikterens fine navn.

Men et samlede dikt
med dikterens fine ånd:
dikter Arild Humørspreder!

–

DET ER DEN SKYGGEN

Til Olav H. Hauge (1908-1994) etc. etc.

at det må skje
at kilder skal tørke -
at drømmen skal lukke seg
at hjertet skal lukke seg
at tiden skal lukke seg
at vinden har stilnet -
at mørket har åpnet seg,
at vi en midnattstime skal gå inn i et lys
vi ikke kommer tilbake fra

–

RICHARD BRAUTIGAN
(1935-1984)

Det er tredje november.

Jeg sitter på kafé
og leser Richard Brautigan.

“Å føre krig mot den gjengse
maratonprosa.”

På side 27 har han sovnet
og drømmer
at han bor i en grønn
og fredelig dal.

Det er like før bombeflyene
kommer
og utsletter hele dalen.

Og jeg må vekke han
for å kunne bla om
og komme videre
i boken.

I det jeg sier:
- Psst, hei, Richard!
våkner jeg
med boken i fanget
oppslått på side 58.