Microsoft melankoli

ALLE DISSE TINGENE STÅR STILLE

Sengen og kaffetrakteren
står stille
når jeg går fra soverommet
og inn på kjøkkenet
når jeg går mellom soverommet
og kjøkkenet
er det stille i gangen
når jeg går inn på kjøkkenet
til kaffetrakteren
står gangen stille
mellom kjøkkenet og soverommet
når jeg drikker
en kopp kaffe i sengen

—-

MICROSOFT MELANKOLI

Jeg sitter i Windows
og ser ut på verden.
Det er høst
og skjermsparerens dim
fyller meg med
Microsoft melankoli.
Jeg tenker på anti-virus,
min barndoms harddisk.
Mitt nick var
Hacker Hakkespett.
Jeg levde på Cookies,
tok 32 RAM i benkpress,
10 popups på strak arm.
Jeg likte en Chat
og surfing spredde seg
som spam over e-post.
Det var modem
og tellerskrittene gikk
som Word på folkemunne,
som Worms i tørt gress.
Jeg ser ut av Windows
og tenker på døden.
Backup er tatt
og jeg tror
på restart
i sikker modus.

—-

SÅ STILLE

Så stille det er her i kveld
ikke et pip i telefonen
ikke et klikk i tv’ en
bare regnet som prikker på ruten
Hysj!
eller drypper en kran?

Det er så stille her i kveld
ikke et knepp i døren
ikke et knirk i gulvet
bare vinden som suser i trærne
Hysj!
eller er det øret?

Å så stille det er her i kveld
ikke et nabotramp i taket
ikke et tripp i trappen
bare dette rastløse som går
Hysj!
hører jeg noen banke?

—-

AKVARIEBLUES

Skulle ønske
du var her nå
her i akvarieblues
sammen med meg
en lørdagskveld
og vi drømmer
oss langt vekk
om havabbor
på en øde øy
som vi deler
kameratslig
som en sang av
Lennon/McCartney
det var Yesterday
det var du og jeg
fiskemusikken
i akvariet vårt
og jeg
skulle ønske
det var nå

—-

ENSOMHETEN

Jeg er Ensomheten jeg.
Jeg kjenner alle
og alle kjenner meg.
Når du sitter forlatt
på en bortglemt øy
er jeg hos deg.
Allikevel
er jeg ikke din venn
eller et bekjentskap
du vedstår deg.

—-

ÅH!

Åh, himmelen er ensom i kveld
den har selskap i meg
og gråter en skvett på mitt kinn.
Jeg tørker hver dråpe
med regnfrakken min og trøster
at sol kommer etter regn.

Åh, mitt hus er stadig taletrengt
det knirker og knaker
så jeg banker og sparker igjen.
Det lister i gangen på røsten din
men ingen går inn
så jeg trøster og ringer på døren.

Åh, så nakne trærne i vinduet er
det er høst og forblåst
og ingen solhete sommerhender
holder omkring dem
som beskytter mot vær og vind.

Og sengen må sove alene i natt
for jeg ligger våken
og tenker på det
at det gjør den så altfor ofte.

—-

KJÆRLIGHETSBLOMST

Hun var en ensom
villblomst.

Så en dag
plukket hun seg selv
og beveget seg mot byen.

Jeg er en kjærlighetsblomst,
sa hun.

Jeg vil dele mine farger.
Og spre mine dufter.