Og dagen danser over bordet

OG DAGEN DANSER OVER BORDET

De grå skyene, et skjæreskrik, og de røde eplene på treet
som ser modne ut gjennom vinduet. En tanke svever
gjennom luften for å finne et punkt å feste seg til. Jeg suger tanken
til meg – stanser. Ser på hånden, ser på fingrene som danser urolig over bordflaten – uten rytme. Tango! Pekefingeren rykker, deiser i bordet og trekker de andre med seg – først langfingeren - tapp tapp, den fomler litt og snubler etter, trekker ringfingeren med seg og rytmen faller fra hverandre – noe mangler. Tommelen! Den må være med, den ligger helt stille, og svever en millimeter over bordet – venter … og endelig, dunk dunk! Fingeren smeller ned i bordflaten og de andre følger etter – hele bordet rister. Men! Helt ytterst på hånden er det en som ikke er med – lillefingeren! Den står rett ut, og peker i veggen. Jeg begynner å plystre, ser på fingeren, den husker opp og ned i luften, og treffer bordet med et lite dunk – lillefingeren danser! Alle fingrene danser! Jeg plystrer, ser ut av vinduet, og dagen danser over bordet …

—-

SITT IKKE DER OG KJED DEG!

Gøy å kjede seg.
Tanker som minner om uklare ruter,
bunnskrapt luft og falmede bilder
fra århundrer i svart/hvitt.

Spenningen stiger stadig.
Legge benene strakt ut over bordet?
Eller hvile venstre ben over høyre lår?
Hvor mange ganger kan øynene
blunke i løpet av ett minutt?
(Hold tallet for deg selv!)

Temperaturen stiger jevnt.
Mye rart å se i et punkt på veggen.
En bulk i tapetet og stemmer
på den andre siden. Hysj!
(Hva prater de om?)

Adrenalinet pumper heftig.
Knirk-knark sier stolen jeg sitter på.
Knirk-knirk når jeg lener meg
til venstre. Knark-knark når jeg lener meg til høyre.
Svarte faen! svarer jeg,
og bytter stol.
Gøy å kjede seg.

—-

BRUKSKUNST

Når du sitter
på et offentlig
toalett

Og du sitter
med buksa
på knærne

Når du sitter
og ser
på klokka

Og du vet
at bussen
kommer

Når du sitter
og mangler
papir